FAGERNES: Det er tidlig formiddag og Gunnar er spent på om det har kommet sik i rusa. Sist gang var den helt tom, fordi rommene hadde snurret seg.

Vi får låne et par støvler, så bærer det utover mot Storøya bortenfor campingen. Gunnar sakker farten og tar tak i plastkula. Så følger han rusa utover, mens han samler opp fangsten etter hvert. Jo da, her er fisk, sjøl om det ikke kan sammenlignes med fangsten han får i Ulnes. Det blinker i sølv i det fangsten dras over ripa. Så tømmes innholdet i en av de mange kassene. Ikke mer enn ti-15 kilo. Men greit nok. Fisken bløgges med det samme, før den slaktes og ises ned.

Målet er å gi bedre levevilkår for ørreten, slik at det blir bedre balanse mellom sik, ørret og abbor i fjorden. I dag er det overvekt av sik i fjorden. Fisken er veldig tilpasningsdyktig og konkurrerer med ørreten om matressursene. Resultatet er færre og tynnere ørret, og etter hvert veldig mye sik. I dag er det få som fisker den, sjøl om den, ifølge Gunnar Bråten, er en av de beste matfiskene, når den har bra kvalitet, tas på rette tidspunkt og behandles med det samme. Når siken gyter om høsten er hunnfisken tynn og har ofte usmak. Det samme får den dersom den ikke behandles rett etter at den tas opp av fjorden.

Knut Ødegaard på Lo startet å fiske sik fra Strandefjorden i 2006 og noen år framover. Første året tok han opp åtte, tonn, året etter fem. Men så ble det mindre og mindre. Han har investert i fiskebåt, ruser og fullt utstyr. Men han har ikke lengre tid til oppgava. Derfor har grunneierlaget leid inn Gunnar Bråten til å gjøre jobben.

De har henvendt seg til alle grunneierne og 16 har sagt ja til fiske. Kun et par har stilt seg negative. De har i første omgang lagt 50.000 kroner i potten, for uttak av sik. Bråten får betalt ti kroner per kilo han haler opp.

– Jeg har tatt opp 1200 kilo på to uker. Det er to ruser, en ved Storøya på Fagernes, og en i Ulnes. Jeg skal foreløpig fiske ut juni. Kanskje fortsetter jeg fisket i august.

Når Gunnar Bråten er ute og drar rusene, blogger han fisken og legger den direkte ned i iskasser.

Knut Ødegaard tar imot fisken som går til Oslo. Foreløpig har han sendt 1,1 tonn. Han tror det bør tas ut minst ti tonn fisk dette året for at det skal ha effekt på bestanden.

Steinar Strand og en kollega fisket sik i Strandefjorden fra 1991 til 2001. På ti år tok de ut 100 tonn sik. På det meste halte de opp tretten tonn i løpet av ett år.

– Vi så at fisken hadde bedre kvalitet. Da den tok seg opp, solgte vi fisken til mottak i Ådal. Det er trist at folk ikke lenger fisker sik, som er en god matfisk, sier Steinar Strand.